Høringsrunde innspill Jærstrendene fugler/ windsurfing
Sola Brettseilerforening (SBF)Fylkesmannen i Rogaland Adresseliste i email..Svar til fremlagt forslag til forvaltingsplan for Jærstrendene landskapsvernområdet, høringsrunden. med innvilget forlenget frist til 15.11.2010
- Generelle betraktninger rundt revidert verneforskrift/ forvaltningsplan og formålet.
- Begreper og informasjon om surfing/ Brettseiling
- Bakgrunn for forvaltningsplan, vårt syn på praktiseringen av verneforskriften og saksgangen som førte frem til denne forvaltningsplanen.
- Konflikt områder i forhold til fuglefredning og Brettseiling/ surfing.
- Forslag til løsninger surfing/ fugler, søknad om dispensasjon/ justering av praktiseringen av verneforskriften.
- Fylkesmannens tilrettelegging og hva det til nå har betydd for Brettseilere.
- Forslag i forhold til tilrettelegging.
Vi håper at fylkesmiljøavdelingen vil se nytten av samarbeide med surferne på Jæren i stedet for diktat, slik vi har opplevd det til nå.Vi håper også at dette kan blir starten på ett samarbeid der statsforvaltningen ikke lenger blir en fiende men samarbeidspartner, basert på fakta i stedet for synsing og føre-var prinsipper.
1Generelle betraktninger rundt revidert verneforskrift for Jæren av 12.12 2003 og forvaltningsplan for denne.For de fleste i Norge og verden er naturvern ensbetydende med å sikre at natur og miljø ikke tar skade, og at vi til fremtidige generasjoner helst overleverer jorden med mindre forurensning og med samme arts mangfold vi har i dag. Formålet med verneforskriften slik det er skrevet oppfatter vi i samsvar med dette syn, også det som i sterkest grad har berørt oss til nå, nemlig fuglefredningsområdene der formål er beskrevet slik: /Formålet med fuglefredningsområdene er å ta vare på fuglelivet som er knyttet til områdene og nytter disse som trekk-, hekke- eller overvintringsplasser, videre å ta vare på fuglene sitt livsmiljø/.Lovteksten i og praktiseringen av verneforskriften i sin helhet er derimot ofte svært langt i fra formålet slik vi ser det. For å utdype vårt syn følger nå noen eksempler.Hele verden slik vi kjenner den er i utvikling, absolutt alt vi kan se og måle er i konstant endring, det er en helt nødvendig konsekvens av at det er liv, liv er endring.Enten man ser på det visuelle inntrykket som Jæren i dag har, eller livet menneskene i dag lever i forhold til tidligere generasjoner er det et resultat av at alt er i endring. Verneforskriften og praktiseringen av denne syntes i liten grad å ta hensyn til dette.Det virker som man ønsker å konservere Jæren. Lage Jæren om til ett museum der folk som ikke daglig har noe forhold til naturen kan komme og betrakte den – da helst på avstand.Det blir lite forståelse for hva natur er, hva naturvern er og at vi er en del av naturen med behovet for å ta vare på livet rundt oss når forvaltningen legger opp til ett se, men ikke røre forhold som i sterk grad legger opp til at naturen er noe vi kan oppsøke, men det er ikke en del av oss.Når man i forvaltningsplanen skriver om å tilrettelegge så oppfattes det som ensbetydende med å tilrettelegge for dem som skal komme og se naturen, men ikke for dem som ønsker å bruke naturen.Jæren sitt visuelle inntrykk som man også ønsker å konservere er en direkte årsak av at området har vært Norges mest intensive jordbruksområde over svært lang tid.
Hadde man i tidligere tider innført en tilsvarende verneforskrift, ville Jæren i dag vært helt skogkledd fullt av stor- og småvilt, også svin som i dag er forbudt i verneforskriften, og i så fall ville dette vært galt? I dag sier verneforskriften at en bonde langs med Jæren verken kan hugge trær eller plante nye uten å måtte søke om slikt.Det beskrives ny aktivitet som på generelt grunnlag ikke ønskes. Brettseiling blir omtalt som ny aktivitet til tross for at det har pågått på Jæren i 40 år.I verneforskriften er det valgt å tillate det som er gammelt for så å regulere vekk det som oppfattes som nytt. En konsekvens av en slik forvaltning vil på lang sikt kunne bli at Jæren blir et museum som statsforvaltningen ser ut til å ønske.Dette er nokså langt vekk fra det de fleste forbinder med miljøvern og god forvaltning.Er vi fornøyd med å ha det slik?
2Begreper og informasjon om surfing/ brettseiling.Navnet:Surfing er i utgangspunkt en svært gammel idrett og en av de eldste idretter som fremdeles utøves i sin opprinnelige form.Navnet vi i dag bruker kommer av surface og referer da til fronten av en brytende bølge som reiser seg når bunnen av bølgens rotasjon treffer havbunnen, surferne oppholder seg der bølgen reiser seg for å bryte og utnytter bølgeenergien, derav navnet.På samme måte surfes en bølge med seilbrett, men man har da også vinden som motor og kan dermed utføre andre og flere manøvere, men i prinsippet jakter begge idretter på samme type bølge og begge deler kan kalles surfing så lenge man er i fronten av en bølge som er på vei til å bryte.
Forutsetninger for surfbare bølger:For å kunne surfe en bølge må bølgen treffe havbunnen slik at den bryter, dybden må derfor ha rett nivå i forhold til bølge høyde. Bølgen må også komme inn på skrå av kotelinjen slik at den gradvis treffer havbunnen og blir presset opp og dermed bryter langs med kotelinjen.En bølge som kommer rett inn mot en rett kyst / strand med jevn økning av dybde vil ikke være surfbar pga at bølgen vil reise seg og til sist bryte over hele kotelinjen på likt, ofte i flere omganger om bølgene er store.Derfor er eks Borestranden ikke ett egnet sted utenom sommer/ ved svært små bølger da man kan surfe på de grunne sandbankene helt inne ved land.Skal man få surfbare bølger må bølgen komme på skrå i forhold til land, derfor er landtunger som stikker ut eller steder der landet dreier egnet til å gi surfbare bølger fordi bølgene der dreier rund i forhold til opprinnelig retning, strender er av samme årsak stor sett ikke egnet til å danne surfbare bølger.
Forutsetninger for å kunne surfe med seilbrett:For å kunne seile i bølgene må man også ha vind, den må/ bør være 90 til 120 grader i forhold til bølgeretning når bølgen bryter og med hastighet fra 8 m/s til mer enn 30 m/s.Dermed vil den enkelte dags bølgeretting, størrelse og vindretning legge klare fysiske begrensninger for hvor man i det hele tatt kan surfe med seilebrett.På den enkelte dag og da stort sett alltid når det er store bølger (3-5 meter og mer) er det ofte ikke mulig å drive bølgeseiling/ surfing som beskrevet ovenfor på mer enn en lokasjon på Jæren.
Vanlige misforståelser rundt brettseiling:Man snakket ofte om surfing og brettseiling som strandaktivitet hvilket er feil da begge idrettene utøves på og i vannet. Riktignok kan det være at man går ut fra en strand, men det har ikke noe med idretten å gjøre bortsett fra tilkomst til sjøen.Alle steder som blir benyttet omvinteren på Jæren består av stein og steinbunn, bortsett fra muligens Solastranden som i dag er svært lite bruk grunnet blant annet manglende og bortregulert tilkomst.Brettseilere ønsker gress ikke sand for opprigging idet seilene ikke tåler sand fordi det virker som slipepapir sammen med vann på seilduken. Det finnes ikke brettseilere som frivillig rigger i sand. Kommer det sand i seilet når det pakkes ned så vil det bli slitt hull i seilet etter få gangers transport til og fra vannet.Statsforvaltningen med fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland har flere ganger påstått at brettseilere ødelegger gresset nær sjøen ved at vi har kjørt og parkert der. Dette oppfattes som feil tolkning basert på synsing. Forsiktig kjøring ødelegger ikke gresset. En brettseiler vil alltid passe på å bevare gresset og unngå å parkere på gress der det er mulig, nettopp fordi gress er viktig for å kunne rigge seilene.Det er steder på Jæren der brettseilere har parkert på gresset i 40 år hvor gresset fortsatt er like fint.
Tilretteleggings behov for brettseilere:Brettseilere har til nå ikke hatt noen som helst nytte av de såkalte tilrettelagte parkeringene langs Jæren, derimot er det etter vært svært mange eksempler på det motsatte.Det har til nå heller ikke vært noen som helst annen offentlig tilrettelegging for denne idretten. Midlene som fordeles til brettseiling i forhold til alle de andre ulike grupper blir svært skjevt sett i lys av alle idrettshaller, baner og annet som legger beslag på areal og naturinngrep. Det er konkrete eksempler på at forvaltningsstyresmakten på eget initiativ har ønsket å stenge parkering som først og fremst brukes av surfere/ brettseilere. I konkrete tilfeller har vi kunnet dokumentere at området ikke hadde hatt negativ endring siden siste verdenskrig. Slikt burde fylkesmiljøvernavdelingen selv ha undersøkt først, i stedet for å bedrive ubegrunnet synsing.På de steder statsforvaltningen mener det skal parkeres, har de tatt vekk gress og erstattet med grus eller asfalt.Disse parkeringene er også stor sett for langt i fra der vi seiler eller har lov å seile og derfor ikke formålstjenelig å benytte.Brettseilere har behov for å kunne parkere nær seilstedet enten det er innenfor verneområdet eller ikke. Vi ber ikke om annet enn tilkomst på veier der bønder og andre har kjørt i årtier noe som det synes å bli mindre muligheter for etter påtrykk fra statsforvaltningen. Bøndene er stort sett velvillige til at vi kjører og parkerer på deres områder, enkelte bønder har også sett nye muligheter her og satt opp parkeringsautomater.Inntekten bruker bonden så til vedlikehold av vei. Bønder har også snakket om oppsetting av enkle garderober slik at vi slipper å skifte vått tøy ute i januar stormen slik vi gjør i dag.Vi mener at staten heller burde ha støttet vedlikehold av vei osv. ved bevilgning av midler, ikke minst sett i lys av alle bevilgninger som tilfaller turgåere og fuglekikkere.
Antall brettseilere Det kan i skriv og uttalelser fra statsforvaltningen virke som om det er svært mange brettseilere og stor aktivitet over hele Jæren og Norge i fredningsperioden. Dette mener vi er feil da 3-20 brettseilere på Jæren på dager med forhold, vanskelig kan betegnes om mange..Norge er ett kaldt land og derfor er det er få som holder på med brettseiling hele året. Stort sett er det kun de beste utøverne – eliten og de som satser på å bli gode som trener hele året som benytter de to omstridte områdene på Jæren. Brettseiling hadde en topp på tidlig 80 tallet og har hele tiden etter dette frem til rundt år 2000 vært i nedgang.Siden år 2000 har det vært en liten økning salget og i antall utøvere på nybegynner nivå.Til tross for store svingninger i antall brettseilere totalt, har det antall som seiler hele året vært rimelig stabilt, det vil si at antallet som seiler i fuglefrednings og dermed forbuds perioden har vært rimelig stabilt.Det er også gode grunner for å anta at det vil forholde seg slik i fremtiden, uansett hvordan brettseiling som breddeidrett utvikler seg.Det er kaldt, mørkt og tøffe forhold med høye bølger og sterk vind langs med norskekyste
n i fredningsperioden, derfor er det kun de beste som er ute og seiler i denne perioden.Antall brettseilere på vannet i fredningsperioden har vært stabilt rundt 4- 20 utøvere per dag når det er forhold for dette.Norge er også ett mørkt land mesteparten av tiden brettseiling er forbudt og ikke minst i den hardeste tiden av vinteren, det er stort sett mørkt utenom skole/ arbeids tid noe som utelukker de fleste til annet enn helgene, om det da er vind og bølger.
Hvor er brettseilerne i fredingsperioden? Det er ikke slik at man er på mange steder på samme dag, bretteseiler er stort sett kun på ett sted av gangen på vinterstid når forbudet og konflikten gjeldende.Grunnen til det er at man søker riktig kombinasjon av vindretning, bølgehøyde og retning. Det er sjelden mer enn ett sted som er seilbart samme dag og i alle fall er ett sted som er klart best den enkelte dag slik at alle utøverne da er på den plassen. Det området som brettseilerne bruker på vannet når de seiler i bølger på vinteren er relativt smalt 100-400 meter målt langs med land, grunnen er at man ønsker å være der bølgen bryter, noe som skjer innenfor svært avgrensede områder.Det er derfor ikke slik at det er nye brettseilere i nærheten av, eller annet sted på Jæren. Eks om det er 20 brettseiler ute i bølgene Øyrtangen (noe som i så fall er unormalt mange) så er det overveiende sannsynlig at det ikke er andre brettseiler før eventuelt man kommer til Lista i sør eller Karmøy (Haugesund)/ Askøy (Bergen) i Nord.At de 20 da fører til unødig og skadegjørende forstyrring av fuglelivet som er bakgrunn for verneforskriften blir svært vanskelig å tro, eller ta seriøst. Sommerstid er situasjonen en annen da det stor sett ikke er bølger, varmere og brettseilere flere steder samtidig.Sommerstid er det også flere badegjester og turister i og på vannet og langs med strandlinjen, noe som nok er større problem for fugler som hekker og med fugleunger enn en brettseiler som går i rett linje fra parkering og ut på sjøen.
3 Bakgrunn/vernforskriften/ forvaltningplan… 12.12.2003 ble alle de beste brettseilerne i Sola Brettseilforening med ett pennestrøk gjort kriminelle. Det ble til som en følge av revidert verneforskrift for Jæren.Da vi ble klar over verneforskriften etterspurte vi bakgrunnsdata for vedtaket. Det vi fikk forevist og som var bakgrunnsdata for å stemple oss som kriminelle var en fugletelling fra våtmark/ vadeområder i Danmark (Limfjorden).Vi fant også selv, noen tilsvarende tellinger fra England og nordtyskland.Vi mener dette ikke er relevant som bakgrunnsdata eller begrunnelse for å kriminalisere brettseilere som benytter seg av Jærkysten.Forbudet er basert på uvitenhet og manglende fakta, noe for så vidt fylkesmiljøvernavdelingen underbygger ved å henvise til ”føre-var prinsippet” fordi man ikke vet og har lite eller ingen forskning i saken.
Habitat: Limfjorden og de andre nevnte områdene er langgrunne innlandsfjord/ vade/- fjæreområder. Jæren og ikke minst de konfliktfylte forbudsområdene er i hovedsak åpen kyst med store brytende bølger som vi søker for å seile/surfe.
Arter og Populasjon:Det er få av de arter som var bakgrunns data for forbudet som oppholder seg i brytende bølger eller i de habitat der vi ønsker å surfe.Av de få arter som både oppholder seg i brytende bølger på Jæren og var med i tellingen, er brorparten jaktbare/ jaktes på.Enkelte arter som omfattes av tellingen er også blitt skutt ned/ forslått skutt ned pga store skadevirkninger på omgivelsene (eks svane og skarv).
Skadevirkning fra surfere/brettseilere på fugler: Til tross for gjentatte oppfordringer om å få noen dokumentasjon på at brettseiling er til skade for fugler, og som ble brukt som underlag for forbudet, er så langt ikke fremlagt til oss (fra fylkesmannen i Rogaland sin miljøvernavdeling). Det er heller ikke fremlagt
noen dokumenter som viser at brettseiling/ surfing er i en særstilling som skulle tilsi at aktivitet burde forbys i forhold til alt annen aktivitet som er tillat, f.eks: de relativt store mengder folk som går tur med og uten hund både i hekkeområder og langs med stranden tråkker ned sanddyner osv, de svært mange hobbyornitologer på Jæren som ser på fugler, fritidsfiskere, bade/ svømmegjester, dykking, hestesport, modellfly, kano/ kajakk, fritidsbåter, båthavnene som ligger inne i forbudsområdet, skipsfarten i området.Flere av de fugletellinger som finnes fra utlandet konkluderer med at turgåere med og uten hund er mest skadelig, fulgt av blant annet hobby ornitologer og annen land/ strand basert aktivitet noe som sier sitt pga at de ofte er fugletitter som utføre slike undersøkelser. Flere av de fugletellinger som finnes fra utlandet konkluderer med at turgåere med og uten hund er mest skadelig, fulgt av blant annet hobbyornitologer og annen land/ strand basert aktivitet, noe som er et tankekors da det ofte er (hobby-) ornitologer selv som utfører slike undersøkelser.Fugletittere er også attpåtil ekstremt mange fler i antall enn bretteseilere.Vi vet at det finnes ytterligere dokumentasjon i saken angående brettseilingen sin påvirkning på fugler, hos fylkesmann som vi ikke har fått oversendt. Denne dokumentasjonen ble utarbeidet etter ønske fra fylkesmannen tidlig på 90 tallet pga at det var lite bakgrunns data i forhold til fugler og brettseiling. Konklusjonen til denne studien var at brettseiling ikke var til skade for fugler, ref Anders Lamberg som den gang utføret studiet etter ønske fra fylkesmannen. Om man så igjen leser: Formålet med fuglefredningsområdene er å ta vare på fuglelivet som er knyttet til områdene og nytter disse som trekk-, hekke- eller overvintringsplasser, videre å ta vare på fuglene sitt livsmiljø.Formålet med verneforskriften er sitert ovenfor, men det ganske langt unna det man har utarbeidet og praktiserer i forvaltningsplanen.Som en representant for NOF så treffende uttalte at var deres holdning: det er uvedkommende saken om de arter som oppholder seg i fredingsområdet er jaktbare, i sterkt økning eller sågar blir skutt ned pga for stort antall og skadevirkninger på andre arter.Det undrer oss om fylkesmannen er av samme oppfatning; at arter som beviselig er i sterk økning likevel blir antatt som truet av brettseilere på en slik måte at brettseiling må forbys og straffeforfølges.
Medvirkning og samarbeid.Brettseilerne ble riktigsnok tatt med på høringsrunden i 1995 i forhold til revisjon av verneforskriften for Jæren, men ingen i miljøet i sin villeste fantasi trodde at man skulle kunne foreslå noe slikt i forhold til en svært miljøvennlig idrett som brettseiling.Vi krever eller forlanger, i motsetning til mange andre idretter, ikke noen som helst tilrettelegging eller endring av naturen bortsett fra tilgang til vann og litt vind.Saksdokumentene den gang var på ca 400 sider, og styret i SBF fant ikke den gang noe som skulle tilsi noen form for forbud mot brettseiling, og det ble derfor ikke sendt noe svar på dette da man anså at saken ikke angikk oss. Selvsagt er dette en tabbe sett i ettertid, ikke minst sett i forhold til den steile holdingen fylkesmann har vist i ettertid der man nekter å gå inn i saken på ny og kun viser til føre-var prinsippet.Det står også i del 1 side 90 første og andre avsnitt i forvaltningsplan for Jæren (denne høringen) i forbindelse med ferdsel – fugl og effektmåling – forstyrring fugleliv/trua arter osv. at det allerede i 1998 er opprettet ett samarbeidet med brettseiling/ surfer organisasjonene. Dette er totalt ukjent hos Solabrettseilerforening (SBF), Norsk Brettseilerklubb (NBK) eller hos Norges Seilforbund (NSF). Surferne har heller ikke hørt noe om dette.Vi ber om å få en snarlig skriftlig redegjørelse for innholdet i det påståtte samarbeidet, hvem som har vært med i dette og hvordan dette samarbeidet har funnet sted.Surfing og Brettseiling har ikke blitt tillagt noen egen verdi ettersom aktiviteten som en konsekvens av forvaltningen blir forvist/ nedlagt. Det virker tvert i mot som om fylkesmannen ønsker slik brysom aktivitet nedlagt ut over helt nybegynner nivå. Grunnen for å resonere på en slik måte er de svar vi har fått i forhold til konstruktive innspill og søknader, som alle har blitt avvist.Seneste eksempel på dette er søknad om å få avholde NM i Surfing på Jæren 20 november 2010, pga verneforskriften må man søke om å avholde arrangementer/ aktivitet, også i områder som ikke er underlagt surfeforbudet. Fylkesmann henviser i svar på søknad til kun å bruke Bore og Hellestø. Disse lokasjoner er kun egnet som nybegynnersted, og da kun når det er små bølger, ofte brukt av Surfskolen på J&a
elig;ren.I store bølger er Bore og Hellestø både livsfarlig og ikke mulig å surfe pga at bunnforholdene ikke skaper rene brytende bølger men kaos og svært sterke overflate og understrømmer.Like ved har man noen av Europa sine beste bølger, men fylkesmannen har så langt i denne saken nekter surferne å bruke disse til tross for at det er utenfor fuglefrednings område.De søkte også om denne ene gangen å få bruke noen få hundre m2 av sjøen som er innenfor fuglefrednings området pga. at de beste bølgene av og til forekommer der, noe som av ren rutine ble avslått.Ett annet eksempel på at fylkesmiljøvernavdelingen ikke ønsker å ha oss med er dette:Da det i 2006 via media ble kjent for oss at det ble startet opp arbeid med forvaltningsplan tok vi kontakt med ønske om å bli tatt med som en aktiv part. Ikke en eneste gang har vi blitt kontaktet av saksbehandler hos fylkesmannen.Dette til tross for at brettseilerne sammen med surfere er de eneste brukergruppene som ble kriminalisert som følge av tidligere saksbehandling av verneplan. Se vedlagt klipp fra e-mail:/> Sendt: 10. oktober 2006 14:23
> Til: Austbø Per Kristian
> Emne: Forvaltningsplan for Jæren. Sola brettseilerforening
>
> Hei Jeg skriver på vegne av Sola Bretteseilerforening, vi ønsker vi å bli
> tatt med som en aktiv part i utarbeidelsen av forvaltnings planenen for
> Jæren.
> Dvs. bli invitert med på de omfattende befaringene dere har lagt til
> grunne skal foregå, og å bli med på utarbeidelsen av planen.
>
> Ser at dere hadde 150 befaringer ved utarbeidelsen av verneplanen, den gang
> ble ikke vi med på en eneste.
> Håper denne gang at saksgangen kan bli bedre, slik at man får ett bra
> resultat basert på fakta, og ikke partisk synsing og politikk.
> Målet må være en velfungerende verneplan og forvaltningsplan man kan være
> stolt over basert på fakta.
>
> Knut /
Kryssreferanser uten bakgrunnsdata og bevisst misvisende omgang med fakta:Etter innføringen av Brettseiling og surfeforbudet på Jæren 12.12.2003 har det blitt flere og flere forbud i Norge som viser til forbudet på Jæren som argumentasjon for å innføre forbud i andre områder.Og nå til sist viser man i del 1 side 59 første avsnitt i forvaltningsplan for Jæren (denne høringen) til dom i sak om brettseiling på Lista i sommer, som argumentasjon for innstramming og mer forbud på Jæren.Dommen går ikke inn og undersøker om brettseiling fører til skadevirkninger på fugler, eller etterspør konkret forskning på dette.Dommen bruker isteden forbudet i verneforskriften for Jæren til å konkludere at sannsynligvis er brettseiling til skade for fugler grunnet at man har innført forbudet på Jæren. Vernemyndigheten på Jæren forsøker så å bruke kryssreferanse til en dom som kryss refererer til Jæren med forbud, som argument for at brettseiling er til unødig forstyrrelse.Ref. klipp fra dommen / Det at brettseiling utrykkelig er forbudt i forskriften for Jærstrendene landskapsverneområde taler for at en slik aktivitet er forstyrrende for fuglelivet/ I beste fall er det å bruke dommen fra Lista som argumenter for ytterligere forbud på Jæren slik man gjør på side 59, en glipp fra saksbehandler hos fylkesmannen. Vi ønsker ikke spekulere i alternative forklaringer på fylkesmannens motiver, selv om vi undres.
4 Konfliktområder i forhold til fuglefredning og Brettseiling/ surfing. Selv om vi mener at verneforskriften er vedtatt på manglende og feil grunnlag, er det på Jæren få konfliktområder slik verneforskriften praktiseres i dag.Det virker på oss helt tullete at man ikke har lov å seile utenfor nordsiden av Solastranden fra 1. oktober til 31. mars, ikke minst sett i lys alle den skipstrafikken som går igjennom det samme området, hytter og næringsvirksomhet og alle som går tur langs med sjøkanten året rund.Vi har medlemmer som har hytte på nordsiden av Solastranden, de har i dag pga verneforskriften ikke lov å seile brett ut fra sin hytte, men må kjøre bil til sørsiden av stranden for å gå ut der.Samtidig kan de sette kajakken på vannet å padle midt inne i forbudsområdet, eller dra ut med båten å fiske, gå tur langs med vannkanten, dykke eller leke med drage fra land, alt dette og annet man kan komme på av aktivitet er lov. Man må antageligvis være medlem av NOF og eller jobbe hos fylkesmannen for å forstå logikken i dette. Vi er definert som kriminelle hvis vi seiler der, mens all annen aktivitet er stor sett tillatt.Det er svært mange småbåthavner i fuglefredingsområdet i Sola kommune, Sola havn/ Tananger storhavn med tilhørende svært mange daglige anløp av skip og ferger. Alle disse trafikker dermed fuglefredningsområdet.Forbudet utenfor Solastranden betyr likevel ikke så mye for oss så lenge forbudet kun er vinterstid, selv om vi er sterkt uenige i forbudet generelt.Vi ønsker også tilgang til Sørenes på Orre, (fra 30 meter nord for neset og til 200 meter sør for neset). Fylkesmannen skriver at de er godt nøgd ferdigstillelsen av parkeringsplassene ved friluftshuset på Orre. Det er av fylkesmannen ett av de få områder man ønsker skal bli foretrukket området til fritids bruk, men vi innser at vi ikke er påtenkt eller ønsket der, ikke minst når hele sjøområdet utenfor er fuglefrednings område. De konkrete områder vi ønsker å få gjort noe med i forhold til fuglefredings områder er for brettseilingen sin del kun 2 stk. som er svært ønsket og da svært små areal sett i forhold til det totale antall km2 som er definert som fuglefredningsområder i havet utenfor Jæren. Konflikt områder fuglefredning/brettseiling:Det ene området er Øyrtangen ved Kvassheim. Det er der området fra naust og vestover til landet dreier nordvest ca 300 meter målt langs med land, som vi ønsker tilgang til.Stedet brukes kun og har kun interesse når det er brytende bølger der, stedet krever bølger fra ca 3 meter og mer for å funger men stedet kan takle bølger på over 10 meter og er av den grunn unikt. Er det mindre bølger er ikke bølgen der surfbar og vi har ingen interesse i å seile der under slike forhold. I tillegg til bølger av god størrelse og riktig reting, må dette kombineres med vind av rett retning innen for en variasjon på omtrent 45grader, for at området skal være interessant for oss.Stedet har unik havbunnstopografi slik at stedet får surfbare bølger når andre bølge steder på Jæren er forbundet med livsfare/ ikke er mulig å surfe/ seile.Det er relativt langt å kjøre til Øyrtangen for majoriteten av brettseilerne på Jæren slik at det kun er på dager, der bølgene er for store til å fungere på en sikker måte andre steder (umulig å seile i bølger andre steder) at man vil benytte Øyrtangen.I slike forhold er det ikke sky fugler ute i bølgene. Inne i den mer rolige Øyrvika der bølgene på sin vei mot land har blitt knust til mindre bølger er det fugler, men vi oppholder oss ikke der, og fuglene er upåvirket av vår aktivitet.På mer rolige dager er det selvsagt mer fugler der men da er vi ikke til stede der og har heller ikke noen interesse av å være der, da det er steder lenger nord som er mulig å bruke når bølgene er mindre eller har annen retning og som da også er betydelig bedre. Det andre området er Sandebukten.Sandebukten er et konfliktområde og i så måte svært tragisk av flere grunner.SBF har junior medlemmer som bor ved og har Naust i Sandebukten, der har de sine seilbrett og sine båter/joller sammen med familien.De kan ta båten/jolla og dra ut å fiske eller bare kjøre rundt i ring. Det er helt uproblematis i forbindelse med verneplanen, men det de ønsker er stille og rolig å seile brett i pakt med naturen.Det er derimot straffbart og kan bli straffeforfulgt. Det hele minner til forveksling om det tøvete skateboard forbudet som var og ble straffeforfulgt i Norge inntil relativt nyere tid.Det er også 2 båthavner med molo i Sandebukten der brettseilingen pågår.Det er ganske betenkelige signaler som gis til dagens ungdom; at surfing på vannet er forbudt, mens den faglige begrunnelsen for forbudet er umulig å finne.Føre-var prinsipper viser en statsforvaltning som har tatt seg til rette og på svært arrogant vis utøver makt over en liten og relativt lite organisert gruppe.Hva tenker barn og ungdom som blir rammet av slikt?Man snakker fint i politiske taler om at man må gjøre noe for den mer og mer stillesittende befolkningen, men ungdom som vil bruke naturen og surfe blir truet med bøter og henvist til å surfe med PC på internett.De kan ikke sette seg i bil og kjøre til sted Fylkesmannen mener er egnet, dermed er valget å eventuel bli forbryter eller sitte foran PC. Det er ikke alle som ønsker å spille fotball eller spille golf.Sande blir også brukt av tilreisende med bil, men da først og fremt på dager der andre steder ikke fungerer. Majoriteten av brettseilerne sine hjem ligger i Stavanger/Sandnes/ Sola/ Klepp, de vil foretrekke mer nærliggende steder å seile om disse fungerer. Enkelte år kan det være surfbare brytende bølger 20-25 ganger= 20-25 dager på pointet i Sandebukten, andre vintre, slik som sist vinter, inntraff det ikke i det hele tatt.Grunnen til dette er at pointet i Sandebukten krever svært store bølger med spesifikk retning for å fungere. På slike dager er det ikke mulig å surfe andre steder på Jæren. Av tidligere nevnte årsaker vil det være brettseilere der langt færre dager enn det er surfbare forhold.Majoriteten av fuglene vi ser er ute på Børaunen og i sjøen utenfor. Der seiler vi ikke, ei heller går vi langs med land, men det er det mange andre som gjør.Om det er slik at fugler ikke skal forstyrres på noen måte bør turgåing forbys i området, ikke minst ute på Børaunen. Vi kan av og til observere store flokker med fugler tar til vingene når de blir skremt opp av turgåere.
5Forslag til løsninger, søknad om dispensasjon/ justering av praktiseringen av verneforskriften.Verneforskriften gir rom for og åpner for dispensasjoner både av kort og lenger varighet, blant annet med begrunnelse i å dempe konflikter.Det står også mange fine ord om tilrettelegging, og at fylkesmannen er positiv til ikkemotorisert friluftsliv. Vi håper og tror at det ikke bare skal omfatte turstier, asfalterte eller gruslagte parkeringer for turgåere slik det kan synes å ha blitt praktiserte til nå.Vi foreslår at det blir innvilget dispensasjon for brettseiling og surfing på 2 lokasjoner og at det da i samarbeide med oss merkes opp med skilt på land grensene for dette.Øyrtangen nede ved kvassheim, det er der det interessante området for oss er fra naust i øst og vestover til landet dreier nordvest, ca 300 meter målt langs med land.Det vil av tidligere nevnte årsaker ikke hverken være mange utøvere og stedet vil sjelden bli benyttet.Sande bukten i Randaberg. Området som vi der ønsker tilgang til er med utgangspunkt i tuppen av moreneavsettingen som går nordover fra sørvest siden av bukten. ca 150 meter sør fra tuppen, i en rett linje på ca 150 meter ut mot vest fra land og så rett nord ut av verneområdet og områder som er øst for dette(inne i Sandebukten). Vi har med selvsyn sett at det normalt er lite fugler der vi seiler, og vi vil også påstå at det er like mye fugler der når vi drar som da vi kom.Ut fra våre observasjoner holder de fuglene som er inne i Sandebukten i hovedsak til fra moloen i Bøvika og mot stranden. Der seiler vi ikke.Det forekommer også av og til noen mindre vadefugler langs med land på innsiden av moreneavsetningen uten at vi kan se at de blir nevneverdig skremt så lenge vi ikke går i land der. For styre brettseilere til så få strandsoner som mulig foreslår vi at man tillater at vi går ut i Bøvika ved båthavn/ molo, ved båthavn/ molo på motsatt side, da har de som har båtnaust i områder mulighet til å seile ut fra sine naust.Selve stranden bør vi også få lov til å gå ut i fra men der kan vi godt merke opp en smal trasse der man skal gå ut og inn la oss si 20 meter langs med den ene siden av stranden. Det vil heller ikke her av tidligere nevnte årsaker være mange brettseilere på vannet i fredningstidsrommet, men for disse vil dette bety mye da disse ellers lovlydige borgerne slipper å være kriminelle om de skal utøve sin idrett.
6 Fylkesmannens tilrettelegging og hva det til nå har betydd for BrettseilereDet står mye fint om tilrettelegging og ønske om naturvennlig aktivitet i verneforskriften og ikke minst i forvaltningsplanen for denne.Til nå har tilrettelegging for vår del vært ensbetydende med bortvisning, hindre i å få tilkomst til vannet osv. Det har ikke vært noen tilrettelegging for oss som gruppe som fylkesmannen har stått bak til nå, kun restriksjoner og utestengning.
Vi ønsker ikke og har ikke noen nytte av gruslagte parkeringsplasser der det tideligere var gress ofte langt i fra der vi seiler, eller der det ikke er tillatt eller mulig å seile.
7Forslag i forhold til tilretteleggingVi ønsker selv å bli tatt med på samarbeide og bli kontaktet av Fylkesmann når de mener at det er konflikter eller at de vil endre tilkomst og naturlig parkering eller veier vi bruker i dag.Som tidligere nevnt ønsker en brettseiler å bevare gresset. Vi ser også at på enkelte lokasjoner så er det tydelig vis tillatt å parkere over alt sommerstid, mens vi blir bortvist på andre tider av året.Vi har litt andre behov enn en som skal gå tur, vi må ha nærhet til vannet pga at utstyret er tungt og ikke mulig å bære over lange avstander.Vi må også ha gress som vi kan rigge opp seil på.F.eks. på Sola er det i dag kun ett sted som brettseilere går ut i fra, det er ved å parkere på den gamle veistubben i krysset ved "ny" vei til flyplassen.Grunnen er at hotellet har blitt bygd om, og at parkeringen på gresset i sør som vi før benyttet i dag er stengt.På veistubben ved Solastranden der vi i dag parkerer, der parkerer også turgåere og da også på gresset og i sanddynene. På toppen av det hele så gravde kommunen opp gresset der i sommer slik at det stedet heller ikke er egnet for å rigge opp seil, nå der det kun nede i grøften som er brukende.I konkrete eksempler fra andre land som Sverige eller Hawaii har man regulert slike parkeringer til Brettseilere, det foregår ved skilting der andre ikke har lov til å parkere men må parkere ved de større parkeringene litt lenger vekk.Vi foreslår også at brettseilere blir omfattet av de med særskilte rettigheter til å kjøre på veier innenfor verneområdet.Dette vil uansett være i samarbeide med grunneier som dermed vil påse at kjøring foregår uten å sette varige spor.